Eilert Blomkvist (25) har alltid visst at han ville jobbe innen luftfart. Fem år etter at han første gang besøkte EHC, er han nå klar for drømmejobben som styrmann i Bristow. 

«Jeg har alltid vært opptatt av motor, bil og kjøretøy, og jeg har iallefall vært helt sikker på at jeg aldri skulle ha kontorjobb, sier Eilert».

I første klasse på videregående bestemte han seg for å bli helikopterpilot, og siden har han aldri sett seg tilbake.

«Det var plan A. Jeg har aldri hatt noen plan B, så jeg har jo tenkt at det bare “måtte” gå. Men det er klart, man må jobbe målrettet, og gjøre det som kreves. Det er ingen som har sagt at denne bransjen er en dans på roser». 

Besøkte skolen

Som mange andre studenter, valgte Eilert å besøke skolen før han bestemte seg for å begynne. Et besøk hos skolen er en fin anledning til å kikke seg rundt, møte de ansatte, og ikke minst snakke med de andre studentene. Mange har med seg foreldre og kjærester på besøket, fordi helikopterutdannelsen er et valg som for mange er både spennende og ukjent. 

«Da jeg var 19 år var jeg på besøk ved skolen, og ble vist rundt av en av skolens ansatte. Hun pratet om skolen, og hvilke muligheter som fantes etter endt utdanning. Hun fortalte også om en instruktør som nettopp hadde sluttet for å begynne å fly offshore. Noen uker senere skrev jeg under på kontrakten med skolen, sier Eilert. Den gang lykkelig uvitende om at også han skulle følge i denne, og mange andre EHC-instruktørers fotspor ut i Nordsjøen», sier Eilert.

Springbrett

For å begynne å jobbe som styrmann offshore (f.eks Bristow eller CHC), kreves det 800 timers erfaring. Som instruktør ved EHC flyr du gjerne dette i løpet av halvannet år, derfor er det mange instruktører som finner veien offshore når de store selskapene har opptak. Skolen har god kontakt med alle selskapene der ute, og har tidligere studenter og ansatte representert i de aller fleste av dem. Også internasjonalt er det mange tidligere EHC-studenter representert, i hver klasse finnes studenter fra andre europeiske land, som reiser hjem etter endt utdannelse, og begynner å fly i sitt hjemlige marked.  

Mange av våre studenter møtes igjen ute i bransjen, og vi ser ofte at tidligere klassekamerater blir kollegaer. Her er det mange relasjoner som bygges på internatet, og det vi kaller “halvannet års jobbintervju”.

Internat og nettverk

Som mange andre studenter, valgte Eilert å bo på skolens internat under utdannelsen. Internatet ligger i øverste etasje i skolebygningen, i samme bygg som hangar, klasserom og administrasjon. Å bo på internatet er både praktisk og nyttig, her finner du alltid noen å studere sammen med. Og kanskje vel så viktig vil mange si – her knytter man gode relasjoner til folk i bransjen. 

I tillegg til våre fulltidsstudenter, har vi ofte piloter som er godt etablerte i bransjen inne på trening. Det kan være instruktørkurs, instrumentkurs, typegodkjenninger og andre kurs, noe som gjør at våre studenter gjerne knytter den første kontakten med bransjen allerede under utdanningen. 

«Å bo på internatet var fint, og litt intens. Man bor tett på hverandre, så det er fint at alle har sitt eget rom når man vil trekke seg tilbake. Men det var også veldig motiverende, vi var en gjeng som leste sammen, og som pushet og hjalp hverandre gjennom teorifagene. Jeg reiste ofte hjem i helgene, fordi familien min ikke bodde så langt unna. Men de som kom langveisfra lagde ofte felles middag i helgene og var sosiale», sier Eilert.

Lesing og teori

Et spørsmål skolen ofte får, er hvor vanskelig teorifagene er. Her hører vi studentene si mye forskjellig, og det er ikke et fasitsvar på hvilke fag som er vanskeligst, hvor mye man må lese, osv. Studenter kommer med ulik bakgrunn, alder, nasjonalitet og interesser. Noen kommer rett fra videregående, noen har yrkesfaglig bakgrunn (fagbrev), mens andre har mer teoretisk bakgrunn (studiespesialisering) og har kanskje jobbet noen år innenfor andre fagområder. 

Felles for alle, er likevel at det lønner seg å lese målrettet. Det er ikke alle som nødvendigvis synes fagene er så vanskelige, men vi tror de fleste er enige om at omfanget tilsier at det lønner seg å lese kontinuerlig, og målrettet. Det er med andre ord ikke anbefalt å legge opp til “skippertak”-metoden. 

«Det ble endel lesing, ja. Jeg var ganske heldig og tok ting greit, men det er uansett smart å lese målrettet. Jeg leste nok rundt 20 timer i uken i snitt, men det er veldig forskjell på studentene hvor mye man studerer, hvor lang tid man bruker før stoffet “sitter”, og hvilke studiemetoder som passer best. Jeg selv brukte mye tid i spørsmålsbanker for å lese meg opp og øve på stoffet, det var en metode som passet meg».

Nok en gang trekker Eilert frem viktigheten av det gode studentmiljøet:  

«Hvis en strøk på en eksamen, mens en annen bestod, så hjalp vi alltid hverandre. Det er mange huskeregler og ting man må pugge i pensum, så da delte vi oss gjerne i grupper. Alle var interessert i at alle skulle gjøre det bra. Her vet vi jo at de fleste kommer til å møtes igjen “der ute” i bransjen, så det er selvfølgelig at folk hjelper hverandre».

Nerver og motgang

Innenfor luftfart er alle eksamener lagt opp som “multiple choice”. Får du mer enn 75 % korrekt er det bestått, alt under er stryk. Det hender at elever stryker på en eksamen, her kan man ta opp hver eksamen opp til fire ganger. Dette er noe av årsaken til at det skiller litt i gjennomføringstiden på studentene. En som står alle eksamener på første forsøk, vil “lede an” litt i innspurten, mot en som må bruke noe tid på å ta opp igjen eksamen. Og selv om Eilert var en av de som tok teorien greit, kjente han som de fleste andre på nerver og usikkerhet underveis. 

«Før første skoledag i 2019 var jeg veldig spent. Alt var nytt, og jeg flyttet hjemmefra for første gang. Heldigvis ble vi fort en liten gjeng i klassen, så jeg hadde noen å være sammen med».

Til tross for dette var det en usikkerhet som ikke helt “slapp taket” i Eilert. Var dette egentlig det riktige å gjøre? Kom han til å klare det? 

Jeg sendte faktisk en mail til skolen og spurte om vi kunne ta en prat. Selv om det verken er noe som heter “bestått-garanti” på skolen eller “jobb-garanti” i ettertid, hjalp det å høre at det var helt normalt å bli nervøs underveis. Det er et intensivt år på skolen, og det er mange som kjenner på usikkerheter. Det tror jeg er helt normalt.

En prat med skolen hjalp, og Eilert bestemte seg for å gi jernet. 

«Tiden på skolen gikk egentlig veldig fort. Det krevde dedikasjon, og for meg var det viktig å ha et mål. Jeg var blitt helt klar på at jeg ville bli instruktør for å kunne komme meg til Nordsjøen og fly offshore».

Skilltest og timebygging

I september 2021 var Eilert klar med bestått skilltest. Herfra velger mange elever å begynne å jobbe som lastemenn på fastlandet. 

For Eilert som var målrettet på at han ønsket seg offshore, var timebyggingen et viktig fokus. Han trengte 250 timers erfaring for å bli instruktør, noe som igjen ville være en effektiv vei mot timekravet offshore, som er 800 timer. 

Etter skilltesten tok Eilert en typerating på R22, og leide et helikopter.

Jeg måtte fly 85 timer på et år. Det ble mange turer med kompiser, familie, kjæreste og det var alt i alt en fin tid. Mens jeg bygde timene mine jobbet jeg som lastemann i Airlift, og det kan jeg virkelig anbefale. 

Eilert valgte å bygge sine timer i Norge, men vi ser også eksempler på studenter som reiser utenlands for å fly sightseeing, og på den måten kombinere timebygging med sol, varme og et lite eventyr utenlands. Mange turiststeder rundt omkring i verden tilbyr sightseeing-flying, dette er populære jobber å ta for nyutdannede piloter som bygger timer. 

Instruktør og offshore

Vi spoler frem til oktober 2022. Lastemannen Eilert har skaffet seg 250 timer, og EHC lyste på denne tiden ut instruktørstilling. 

«Før jeg visste ordet av det hadde jeg sagt opp i Airlift og begynt å instruktørkurs på EHC. I april 2023 fikk jeg instruktørbeviset mitt i posten, og begynte å fly med studenter. Det var en fantastisk sommer med mange lange dager, mye flyvning og jeg følte jeg fortsatt var på rett spor».

I oktober 2023 søkte Bristow etter styrmenn, og Eilert ble innkalt til intervju og opptaksprøver. 

De nervene jeg kjente på da, var ulikt alt jeg hadde kjent på tidligere. I fire år hadde jeg jobbet målrettet mot akkurat dette, så jeg måtte bare legge alt jeg hadde i det. 

Foruten intervju, må kandidater som skal fly offshore gjennom tester hos flypsykolog, samt ferdighetstester som tester hukommelse, simultankapasitet, logisk sans, osv. 

I mars 2024 har Eilert sine siste dager som instruktør på EHC. Han har nådd drømmen i en alder av 25 år. Nå går turen til Stavanger, der han skal ha fast base i sin nye jobb som styrmann i Bristow. Fra nå av blir pilotstudenter og underhengende last byttet ut med passasjerer som skal på jobb offshore, i et vesentlig større helikopter, Sikorsky S-92.

Og hvis du skulle gitt et råd til alle de studentene som kommer etter deg? 

Gi gass! Møt folk med et smil og vær hyggelig. Legg en plan, tro på planen din, og aldri gi opp!